Først av alt, luftringen. Gassringen kommer i direkte kontakt med den brennbare gassen med høy temperatur og høyt trykk, og temperaturen er ekstremt høy under drift. Den brennbare gassen med høy temperatur og høyt trykk kommer inn i stempelringsporet fra gapet mellom sylinderveggen og stempelet, og møter motoroljen som bringes opp av stempelringens pumpevirkning, noe som vil få oljen til å koksere og stivne; i tillegg, når motoren stopper, den siste injeksjonen. Drivstoffet som sprøytes inn i forbrenningskammeret forbrennes ikke, og under påvirkning av den gjenværende høye temperaturen til stempelet, vil det også koksere og stivne, og til slutt vil det dannes karbonavleiringer og avsatt i stempelringsporet. Dette er dannelsesprinsippet for gassringkarbonavsetning. Bare i luftringen er motoroljen brakt opp av pumpevirkningen til stempelringen veldig liten, og det meste er karbonavsetningen avsatt ved ufullstendig forbrenning av bensin. Det vil si at de fleste karbonavsetningene som er avsatt på gassringen er forårsaket av bensin, og kvaliteten og forbrenningstilstanden til bensin påvirker direkte mengden og arten av karbonavsetninger.

Stempelringen beveger seg hele tiden opp og ned i stempelringsporet, og sylinderen er ikke helt sirkulær. Stempelet går frem og tilbake i sylinderen, og stempelringen blir hele tiden komprimert og strukket. Karbonavleiringer, som hele tiden blir presset, kan ikke beholdes, bare karbonavsetningene i bakspalten kan forbli. Det er med andre ord kun karbonavleiringer igjen på den ene siden av luftringen, og det er umulig å låse luftringen i hjel, og det er umulig å få motoren til å brenne olje. Samtidig avsettes karbonavleiringer i bakspalten, noe som objektivt reduserer bakgapet, men kan styrke tetningen og redusere pumpeeffekten.